Google analytics

Google analytics er, som navnet tilsier, et analyseverktøy. I sin enkleste form gir GA informasjon om hvor mange brukere som har vært innom en av nettsidene dine, men man kan utvide datagrunnlaget til å få informasjon om demografi (hvem er brukerne?), hvilke interesser brukerne har, hvor de er plassert og hvordan de bruker nettsidene dine.

GA fungerer ved at man limer inn en kort kodesnutt (skrevet i javascript) i hver side på nettsiden sin som man vil spore på. Denne kodesnutten bruker blant annet cookies (små informasjonsbiter med informasjon om brukeren) for å danne en historikk for hver enkelt bruker. Denne historikken sendes så videre til Googles Analytics servere, tagget med en unik kode (en kode per nettside). GA bruker på veldig mange sider, og dette gjør at Google etter hvert kan si ganske presist hvem brukerne er på tvers av sider. Dette gjør det mulig for deg som administrerer nettsiden å få vite hvilke interesser brukerne dine har, hvilke sider de kommer til din nettside fra og hvor de surfer fra.

GA er svært nyttig på mange måter når man skal bygge nettverk på sosiale medier. For det første kan man bruke det til å se hvem som leser innholdet ditt. Hvis du har en klart definert målgruppe vil du dermed kunne se om du treffer den ønskede målgruppen, eller om man har mange lesere man ikke hadde forventet å få. Denne informasjonen kan man så bruke til å ta et valg om man skal spisse innholdet sitt for å treffe den ønskede målgruppen, eller om man skal bygge opp under de uventede leserne man har fått og lage mer innhold som retter seg mot de. Hvis man klarer å se klare sjikter i hvem som leser inndoldet ditt kan du bruke dette til å finne eksempelvis twitter-brukere som skriver i samme sjikt. Hvis du har mange lesere fra det sjiktet kan det være at du kan finne mange interessante diskusjoner innenfor det sjiktet og burde vurdere å utvide nettverket ditt i den retningen.

Ved bruk av GA får man også målt hvilke saker som slår an. Man kan se hvilke saker brukerer har klikket seg inn på, og hvor lang tid brukeren har brukt før han har klikket seg videre. Dette kan gi deg en pekepinn på hvilke typer innhold som slår an og hvilke du kan vurdere å droppe. Det verdt å bite seg merke i at hvis du har et tynt datagrunnlag (få brukere) kan det fort se ut som det er voldsomme svingninger i antall lesere på en sak, sammenlignet med tidligere saker. Men med et tynt datagrunnlag kan eksterne faktorer lett få store utslag på dine data, så hvis en sak plutselig får færre lesere enn forventet kan det for eksempel skyldes at en viktig nyhet har overskygget blogginlegget ditt.

Et nyttig tips for GA er å se på når brukere flest leser innholdet ditt. Hvis man skriver for et internasjonalt publikum kan man ha lesere i flere forskjellige tidssoner. Om man da tilpasser opplastingstidspunktene sine slik at flest mulig leser innholdet kort tid etter publisering, øker man sjansen for at flere av leserne vil kommentere i ca. samme tidsrom og dette kan lett føre til en aktiv diskusjon som jo er noe man ønsker hvis man skriver på en blogg. Som et eksempel: På bloggen min ser jeg at på et vanlig blogginnlegg (som jeg legger ut kl 9 norsk tid hver fredag) får jeg mellom 10 og 20 lesere utover den norske arbeidsdagen, mens det tar seg veldig opp med lesere fra kl. 15 og utover, da flere amerikanske lesere som abonnerer på bloggen min har våknet. Da hadde det vært mer fornutig av meg å legge ut et innlegg kl. 14. Alle norske lesere ville rukket å få det med seg før arbeidsdagen var slutt, og når amerikanske lesere kom til kunne diskusjonen allerede vært i gang.

Selv om GA er et veldig kraftig verktøy, så er det ikke uten svakheter. Det er veldig mange tall å forholde seg til og det kan av og til føles som man drukner i informasjon. På noen sider dukker det opp en liten hatt ganske langt oppe til høyre i bildet som man kan klikke på for å få mer informasjon om de dataene man behandler. En nyttig funksjon, men den føles litt bortgjemt, og det er ikke knapp jeg tror en vanlig bruker ville funnet på å trykke på helt uten videre.

 

Hvorfor trenger bedrifter en strategi for sosiale medier

For å lykkes med sosiale medier for bedrifter er det en viktig å ha en strategi, og strategien må være noe mer håndfast enn å «være tilstede på sosiale medier». Som bedrift må en tenke gjennom hva en vil oppnå ved å være tilstede på sosiale medier. Er det for å spre bevissthet om bedriften? Er det for å tiltrekke seg flere kunder? Er det for å få mer konstruktive tilbakemeldinger på produkter/tjenester?

Når en har bestemt seg for hva en vil oppnå på sosiale medier, må en også finne ut hvor man best kan oppnå disse målsetningene, og da må man gjøre en jobb med å kartlegge de ulike sosiale mediene for å finne de som passer best til formålet. I denne tweeten fra @HelseHartmann linker han til en del gode råd fra en blogg som blant annet gir en kort gjennomgang av ulike sosiale medier som en bedrift kan vurdere.

1

Når man kjenner til de forskjellige medienes sterke og svake sider, kan man også lære seg å målrette innholdet man publiserer, og spisse det inn mot et utvalg av sine følgere. @CSolheim skriver om hvordan man tilpasser innleggene sine på Facebook for å nå de som mest sannsynlig kommer til å klikke seg videre.2

Bedrifter som vil lykkes på sosiale medier må også utnevne spesifikke personer til å gjøre det hvis man ikke har egne ansatte til dette formålet. Et nyttig tips fra @tekstdoktor er at den redaksjonelle modellen fungerer godt også i sosiale medier. Med det menes at innhold må innom et redaktør-ledd før det slippes ut på sosiale medier. Dette bidrar til at man får en viss kvalitetssikring av innholdet (som er viktig for å bevare et godt inntrykk av bedriften) og man sikrer at meningene fra bedriften er enhetlige og i tråd med bedriftens verdier. Derfor kan det være lurt å gi noen redaktør-ansvar for de sosiale mediene bedriften er representert på.

3

Når man etter hvert får en del tall for å måle sin tilstedeværelse på sosiale medier, er det viktig å også være kritisk til tallene man får, og ikke legge for mye vekt på tomme tall. @slindban har skrevet et interessant blogginnlegg hvor han skriver om hva videotallene fra Facebook egentlig betyr.

4

Til sist vil jeg nevne at det er viktig å huske på at en strategi for sosiale medier blir viktigere og viktigere. I takt med at smarttelefoner blir stadig mer utbredt, blir også bruken av sosiale medier stadig mer utbredt som vi kan lese i denne artikkelen delt av @line_risholm

5

Forventningsfaktororer og nrkbeta

I leksjonen Forretningsmessig bruk av sosiale medier omtales fem forventningsfaktorer som kunder har til bedrifter; troverdighet, gjennomsiktighet, åpenhet, rask respons og langsiktighet.

Jeg har vurdert bloggen nrkbeta.no opp mot disse faktorene. Nrkbeta er en blogg som omhandler internett og ny teknologi og er skrevet av journalister fra NRKs utviklingsavdeling.Bloggen har også mange innlegg som beskriver i detalj hvordan NRKs produksjoner lages eller beskriver arbeidsflyten internt i NRK.

Bloggen scorer høyt på troveerdighet både ved at den lar kritiske kommentarer få slippe til (og gode diskusjoner oppstår pga det) og fordi ansatte får bidra på sidene. Innleggene fremstår ikke som et talerør for NRK, men heller de ansattes egne betraktninger rundt arbeidet i NRK og teknologi generelt. Dette er med på å bygge opp under troverdigheten til bloggen.

Også når det kommer til gjennomsiktighet gjør nrkbeta det bra. Innleggene er tildels svært detaljerte om arbeidsflyten på NRK-produksjoner og reflekterer også over om grep som har blitt gjort faktisk har fungert. I innlegg som “En promo blir født” får man innsyn i hele prosessen som ligger bak en tv-promo og det at leserne får et såpass ærlig bilde av hvordan prosessen foregår, er med på å gjøre innlegget mer interessant å lese.

Journalistene som skriver på bloggen er også veldig flinke på å svare på kommentarer kort tid etter at kommentarene er skrevet. I de fleste tilfellene jeg fant hadde kommentarer fått svar bare iløpet av et par timer eller mindre. At kommentarer besvares så fort fører til at leserne føler en større delaktighet i bloggen, og det gjør også at det lettere oppstår verdifulle dikusjoner i kommentarfeltet.

NRKbeta har flere ganger laget serier med innlegg som henger sammen, for eksempel en lang rekke med innlegg om hvordan Hurtigruten Minutt for Minutt ble laget. Lange serier med innlegg er med på skape en langisiktighet for bloggen ved at lesere kommer tilbake for å få oppdateringer om et tema de er interessert i, og når lesere får være med gjennom hele prosessen skapes det et ekstra engasjement fordi det skapes en naturlig forventning til å få se det ferdige produktet.

Analyse av itfag-bloggen

Bloggen itfag drives av ansatte ved Avdeling for informatikk og e-læring(AITEL) ved HiST. Per dags dato er det 219 innlegg på bloggen, det første skrevet i juni 2010. De siste par årene har det vært skrevet ca 5-6 innlegg per semester. Bloggplattformen som brukes er WordPress.

Innleggene deles inn i kategorier (data og teknologi, studier, tips og triks, etc), og de forskjellige innleggene er merket med tagger. Taggene brukes til å lage en tag-sky for enklere brukernavigering. Etter min mening kunne denne tag-skyen godt vært løftet mer fram på siden da den gir et godt bilde av hvor mange forskjellige temaer bloggen er innom.

Bloggen omhandler flere forskjellige temaer. Noen innlegg beskriver enkeltfag ved AITEL, andre er konkrete tips til studiemetoder, mens atter andre handler om aktuelle hendelser på AITEL. Det er også endel god del poster som handler mer generelt om teknologi eller teknologitips.

Kommentarene kommer fra andre lærere, tidligere/nåværende studenter og en god del kommentarer er automatisk genererte linker til andre innlegg. Under flere av postene som omhandler spesifikke applikasjoner eller tekniske tips er det gode diskusjoner med tips til andre måter å løse ting på eller mer lesestoff for den som vil fordype seg mer.
Under blogginnlegget hvorfor kjøpe macheist nano bundle 3 har leserne kommet med flere gode tips til hvordan en kan finne andre gode tilbud på programvare til Mac.

Bloggen fremstår som velskrevet og de fleste innleggene er veldig interessante. Det som trekker ned er at bloggen ser litt gammeldags ut og ikke utnytter seg av mer moderne designteknikker. Spesielt kunne bloggen vært mer optimalisert for responsivt design. Slik den er idag er det en del grafikk som ikke fungerer så bra på smale skjermer (datoene til innleggene faller halvveis utenfor på en smal skjerm blant annet).

Som en del av itfagenes totale satsing på sosiale medier, ser bloggen ut til å være der hvor innholdet faktisk skapes. På facebook og twitter legges det mest ut korte statuser og linker til eksterne saker, eller innlegg på bloggen. Det er liten grad av brukerinvolvering andre steder enn på bloggen.